Godt han ligner på sin mor.

God morgen alle sammen.

Ny dag og nytt innlegg folkens.  Idag som igår er det arbeidsdag for han far i hus men et lite innlegg får en alltids tid til. Ihvertfall nå om dagen. 

Jeg kom til å tenke på en ting når jeg skrev gårsdagens innlegg. Nemlig hvordan William har utviklet seg i det siste. Nå har han rukket å bli litt over 5 mnd gammel og MYE har forandret seg både på den ene og andre fronten. Alt skjer liksom i så skremmende stor fart. Fra å være en liten amøbe som vi kalte han i starten 😛 til å bli en liten speedy gonzales som han er nå. Fra å ligge stille på rygg og ikke gjøre så mye ut av seg til å snu seg rundt ( begge veier) til å løfte seg opp i halveis push up som han nå gjør. Han krabber ikke enda, men det er trolig ikke lenge til. Kjører en halvveis militær krabbing per dags dato, men mangler litt på å få med seg stumpen sin før det kan godkjennes som skikkelig krabbing. Noen sier enkelte barn faktisk går først. Kan hende mini er en av de.

Jeg for min del syns ting skjer altfor fort. Fra å ligge på brystet til pappaen sin og sovne trygt der, til å ligge i sin egen seng nå om dagen. Nå skal det riktignok legges til at hans seng er for tiden kun om han føler for det. Han ligger som oftes mellom mor og far enda. Noe jeg helt ærlig må innrømme jeg har null imot. Jeg var fast bestemt på at han ikke skulle det før han ble født. Men man kan trygt si jeg har skrinlagt den tanken. Jeg elsker å ha han der. Ingenting slår det å våkne opp med William. Vi er så utrolig heldige med han. Den ungen våkner opp med verdens største smil og ler og koser seg hver morgen. Han er utrolig lik sin mor nå faktisk.  Da snakker vi utseende riktignok. For det å være morgenblid, det har han IKKE fått av henne. Man vekker ikke fruen om morgen om man ikke da ønsker å få enten deng eller å bli kjeftet huden full. Jeg trodde min mor var morgengretten. Jeg klarte å finne en hustru som nesten er like ille.

Utseende derimot. Der er han lik sin mor nå. Da han ble født var han en liten kopi av meg. Første gang jeg så han , så var det ingen tvil for å si det sånn. Kunne ikke skylde den på postmannen. Alt var likt meg. Håret, øynene, hudfargen og det litt spørrende ansiktsytrykket som jeg er kjent for. Men nå som det har gått en stund, så er det lite igjen av meg gitt. Øynene er der enda. Men huden fruen sin. Håret er blitt mørkeblondt og ansiktet er prikk lik fruen sitt. En mini Sandra i gutteversjon rett og slett.  Jeg klager ikke for å si det sånn. Fruen er det vakreste jeg vet om , så jeg er bare glad til jeg. Til og med smilet og latteren har han arvet etter henne.

Jeg gleder meg stort til å følge han videre og se hvordan han utvikler seg og se hvordan han kommer til å se ut.


William og Mammaen koser seg i vår sola

Oppdatering på målene hans så langt:

Lengde: 71 cm ( ligger over gjennomsnittet sier legen)

8,2 kilo

snart 6 Mnd gammel

Begynt å si MAMMA 🙂

 

Livet med barn er rett og slett bare moro spør du meg.

 

Ha en fin dag a folkens.

Mvh

Glagubben.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *