De er raske å ta telefonen på fødeavdelingen

God søndag alle sammen. 

Håper alt står bra til med alle som en. Her i huset går livet med vante og vanlige enn så lenge. Eller det vil si frem til i går natt. 

Dette er da Ahus. 

 La meg ta ting fra starten av. Gårsdagen startet med en hyggelig invitasjon til å feire en god venn av familien sin bursdag. Thor Kenneth ble 42 år og vi håper alle du fikk en strålende dag. Nå hadde det seg slik at det var flere som hadde invitert meg og Sandra på moro. Så da bestemte vi oss like godt å representere familien ved å splitte oss , slik at alle fikk en liten bit av herlige oss 🙈🙈🙈. Fruen dro til en av sine bestevenner mens jeg fikk æren av å dra på Wallmans Salonger i Oslo. For de av dere som ikke aner hva det er , så kan dete lese mer om det her ➡️Wallmans Oslo . Kort fortalt. Det er show og god mat. Faktisk det beste jeg har sett i Norge.  Så her dro vi en hel gjeng for å feire vårt kjære fossil ( også kalt Kenneth). God mat og topp underholdning. Jeg stor koste meg. Dro forresten med svigers 😳😏❤️. 


Wallmans Oslo. 

Etter en litt tidlig kveld måtte jeg dra videre for å hente madammen og det var her det begynte å bli moro ja. 

For etter en hyggelig liten prat hos venninnen hennes satte vi oss i bilen for å dra hjem. Hadde ikke kjørt mer enn 5 minutter før fruen merker at junior sparker en god del og hun føler en pressende følelse i mage regionen.  Du forstår jo sikkert at da begynte min lille hjerne å surre godt. Hva skjer nå? Vi kjører i feil retning av Ahus og mye mye annet.  Så kom jeg på en ting jordmor fortalte meg. 

Du må være den rolige, ellers stresser du mor og barn også. Og det er ingen tjent med.

Så med tidenes dårligste pokerface drar jeg frem handsfree og ringer fødeavdelingen på Ahus. Og med stemmen til en fjorten år gammel gutt får jeg forklart situasjonen. Alt dette mens jeg samtidig ser etter en plass å snu. For i mitt hode så er jo alt igang !! 

 Får etterhvert beskjed om at dette er IKKE rier men noe som er vanlig mot slutten av svangerskapet. Altså vanlig og vanlig fru blom, hva vet jeg. Syns alt er vanlig nå jeg….. 

så da fikk vi bare beskjed om å dra hjem og dusje og prøve og sove litt. Og ble det verre så måtte vi bare ringe. 

Vell hjemme hoppet fruen i dusjen og la seg til å sove deretter. Far derimot gikk inn i battle mode og prøvde å huske om alt var pakket og klart til krig/ fødsel. 

Alt var klart…..
Så når fruen begynte å snorke som en full sjømann igjen , ja da senket skuldrene mine seg også. 

Så sånn var vår lørdag kveld….

Action Jackson