DAGEN FØR DEN STORE DAGEN…

10 mars 2016 kommer alltid til å stå som en gledes og skrekkens dag for min del. Det er lite kult å vente på en operasjon og enda mindre på en operasjon som i verste tilfelle kan gjøre deg lam fra livet og ned… ja det var faktis noe som kunne skjedd. altså det var noe sånn som 1% promille dille eller noe men fortsatt en sjans… i mine øyne blir det sånn ca 95% sjans for at det gikk at skogen..
Men nok om min lille paranoia. Dagen begynte veldig bra. Ankom sykehuset i privat bil. min kjære svigermor og svigertante ( heter det det?) var med. Satte jeg utrolig pris på. De droppet meg av som sagt og jeg gikk som en små nervøs unge på første skole dag mot resepsjonen.  Men har du sett, de var hyggelige der også gitt. navnet ble sagt og velkommen hilsen gitt. så gikk turen opp på avdelingen jeg skulle tilbringe 5 dager. Ortopedisk avdeling. Her måtte jeg sitte på et venterom sammen med andre uheldige sjeler. Må si jeg følte meg litt rar der jeg satt. kan ha med at alle rundt meg var født i attenhundre og pil og bue. Jeg tror den so var nærmest meg i alder var ca 70 noe… Det venterommet stinket kamfer drops og fisherman friends for å si det mildt.

etter en litt for lang ventetid der kom det en hyggelig sykepleier og spurte etter meg. Da fikk jeg plutselig mange unskyldninger for at jeg måtte sitte å vente så lenge. Som plaster på såret fikk jeg eget rom med tv og eget bad og egen balkong. Rene luksus suiten om jeg så får si det selv.  Etter at jeg fikk gjort meg tilrette i min lille suite kom min gode lege innom for å si hei.

Doktor Tor Ottar! fordømmade kvaksalver…   NEIDA folkens. Dette er en veldig hyggelig kar med et veldig smilende vesen. Dette er da min lege som skulle utføre mirakler på min rygg. Jeg anbefaler sterkt han til dere som må gjennom dette ved en senere anledning. En person som ikke tar lett på sine oppgaver og er meget bestemt på at du som pasient virkelig forstår hva du har sagt ja til å gjøre. Tror han lekset opp for meg 17 ganger at dette kunne gå begge veier :). Nøye og ryddig og det satte jeg som pasient veldig stor pris på.

Etter at Tor Ottar hadde gitt meg nok en leksjon i konsekvenser  fikk jeg tid til å slappe av litt. Eller det skulle jeg da altså ikke få. For plutselig ramlet den ene etter den andre sykepleieren inn. Den ene skulle tappe 17 liter blod av meg og den andre skulle stikke et stk maskineri langt inn i øret slik at hjernemassen ble nesten dyttet ut på motsatt side, visstnok skulle dette være en temperatur måling.

Når all denne middelalderske torturen tok slutt fikk jeg fri resten av dagen. Og det trengte jeg virkelig . Når man har den type skade jeg hadde så er hvile din beste venn.  Etter at fruen var ferdig på jobben sin kom hun innom og vi tilbrakte resten av dagen sammen. Det var ganske deilig å betryggende. Vi pratet om alt annet enn det som skulle skje dagen etterpå og jeg trenger vell ikke si at det er ganske greit å gjøre…

etter at fruen dro var det tid for å sove…..

neste innlegg handler den store dagen og dagene deretter…legger ved et par bilder av rommet  og utsikten. enjoy

 

vi snakkes folkens

MIN NYE HVERDAG

Hva menes med den tittelen… jo ganske enkelt at min normale hverdag er for tiden snudd totalt på hode. Jeg har i lang tid slitt med rygg smerter som med tiden bare har blitt verre og verre. Til det til slutt ble så alvorlig at jeg mistet deler av styrke og følelsen i min høyre fot og høyre side av kroppen. Dette var noe som skremte meg virkelig mye. Fra å være en person som var veldig aktiv i form av trening og utfoldelse til å være en person som så vidt klarte å gå i en trapp.

Det er faktisk sant det de sier at man skal prise seg lykkelig over at man er frisk for man vet aldri når det snur. For meg så blir dette erfart first hand…

Hva skjedde?

Kan jo fortelle litt om for historien bak det hele. Har som jeg nevnte alltid vært aktiv i diverse idretter og aldri vært redd for å gjøre ting. Alt fra å stå på snowboard til å hoppe i fallskjerm. Men man kan kanskje si at alt dette til slutt skulle få en påvirkning på meg. Og så sagt så gjort. Da jeg fikk min nåværende jobb som sikkerhetskontrollør ved oslo lufthavn ble dette klart etter 2 år i jobben. Det at man står og går over laaaange perioder på stein gulv uten særlig pauser å skryte av er ikke noe som er særlig bra for rygger og knær. Og for meg personlig skulle dette vise seg å være katastrofalt. Etter en stund begynte jeg å kjenne en økende smerte i korsryggen som etterhvert utvidet seg til å bli smerter i høyre fot. Smertene begynte som små irritasjoner og utviklet seg til å bli intense smerter som lammet meg i så stor grad at jeg ikke klarte å verken stå eller sitte. Smertene kom og gikk.  Jeg tenkte som alle gjør i en sånn situasjon. Gå til legen!

Hos legen fikk jeg beskjed om å prøve kiropraktor. Bare så det er sagt, kiropraktor var det dummeste jeg har gjort.. Nå har det seg slik at i min familie har vi sirkus artister og av de fikk jeg fortalt at kiropraktorer er IKKE bra for rygg skader. Og jeg velger å stole på folk som er avhengige av sin rygg. Altså vi er jo alle det da men de jeg snakker om er faktisk slike som kaster seg rundt i ringer og er avhengige sånn 100% for å tjene til livets opphold av sine rygger. Og når disse personene jobber for Circue Du Solei så tynger deres råd en del 🙂

uansett etter noen timer hos kiropraktor og en rygg som bare ble verre og som førte til en sykemelding i 5 mnd gikk turen tilbake til den godeste doktoren igjen. Her ble godeste doktor lettere skremt da jeg kom tilbake med enda større smerter enn før. Han tok endelig ting på alvor og sendte meg til røntgen. MR ved Alleris i oslo. Bilder ble tatt i en små klaustrofobisk tørketrommel lignende sak. Doktor fikk bilder og fikk et enda mer skremt uttrykk i ansiktet og dermed gikk turen til Martina Hansen Hospital i Bærum… Ny doktor ser på bildene og sier rett ut. » næmenn se på det du» …. Det ble konstatert dobbel prolaps med nerve i klem og trang nervegang i ryggsøylen……… altså man går ikke bare for 1 skavank men hele 3. fader altså.

» vi må operere deg min gode mann » var doktor ord. Men først må vi ta CT røntgen av deg. så da gikk turen til Curator røngten i lillestrøm.. Og etter nok en små klaustrofobisk opplevelse og noen fine bilder jeg til dags dato ikke har sett så ble endelig dato for operasjonen satt. 10 mars 2016. Vell fikk egentlig en dato før de også  men den doktoren jeg først fikk , bestemte seg enten for å slutte eller kanskje han fikk sparken ikke vet jeg. uansett så fikk jeg ny dato.

Så da ble det endelig operasjon på meg da. Etter mange års smerter og en hverdag som mildt sagt har vært langt fra parri. Hvordan det hele gikk skal jeg skrive i neste innlegg 🙂

 

dette var jo tross alt bare en intro….. slapp av a.

ENDA EN BLOGG SER DAGENS LYS

Hei alle sammen.

Da var tiden inne for enda en blogg ser dagens lys….. eller er det det?  Vell uansett så har jeg da valgt å lage en blogg rundt min hverdag som vordende far og daglidags mann.  Jeg bør vell som seg hør og bør presentere meg selv før jeg setter igang hele galskapen.  Så her kommer en kort intro om denne gubben.

Heter Gustav A Holmedal og er opprinnelig fra Colombia. Det er da altså i sør amerika for de av dere som skulket geografi timen på skolen. Jeg ble adoptert til Norge i en alder av 3 år. Lykken skulle ha det slik at jeg fikk vokse opp i en liten norsk bygd på vestlandet som heter Hervik. Denne naturskjønne perlen skal jeg skrive mer om ved en senere anledning.  Vokste opp på vestlandet og gikk mine første steg i min kjære hjembygd før jeg senere måtte pakke snipp vesken og ta turen inn til stor byen for å gå på vidergående. Vell stor by sier kanskje noen av dere. Vell for meg er Haugesund en stor by. Husk at jeg kommer fra en bygd med 200 noe innbyggere….

Etter 3 gode å i Haugesund gikk turen videre til Stavanger , Harstad, Bergen, Haugesund, Oslo og raskt spolt frem Eidsvoll Verk. hvor jeg for tiden bor sammen med min fru og min små rare hund. Hva som har skjedd imellom skal jeg også komme tilbake til ved en senere anledning.  Men her bor altså jeg og trives veldig godt med det. Jobber på oslo lufthavn så har ikke rare reiseruten for å komme meg til jobb….

oo shitt, glemte å si hvor gammel …. kremt ung jeg er. Er altså 32 år. Føler meg for tiden som 92 men ser da altså ut som 32. Det har sine grunner folkens. Skal forklare det også nærmere…. senere….

stjernetegnet mitt er steinbukken. Om det skulle være av interesse. Har aldri forstått hva det har noe å si men tenkte å nevne det for sikkerhet skyld.

Men vet dere hva, jeg skal oppdatere dette mer senere . Måtte bare få ned det viktigste akkurat nå. sry folkens.

HVOR ER FØLELSEN I BENA?

Vet dere hva! jeg begynner med bildene idag. De to første er fra rett etter at jeg våknet opp. Det vil si når jeg våknet opp på mitt eget rom igjen. De hadde tydeligvis vekket meg en gang før det også nede på overvåkningen, men det husker jeg jo ingenting av. Altså hva forventer man liksom. Full i drugs og mye annet rart. Var glad jeg klarte å se hva som var opp og hva som var ned jeg. uansett her er de to første bildene..

Første bilde viser veneflonen jeg fikk i armen. Ikke nok med 1 åpning her. Her skal det dyttes inn mest mulig godsaker på en gang…. Klager ikke for all del.

Første bildet tatt av ryggen etter operasjonen. Her måtte jeg har 2 sykepleiere til å støtte meg opp da jeg hadde null følelse i beina mine. Det var ikke noe gøy.  teipbitene dere ser nedover på høyre side er der for å holde epidural pumpe ledningen på plass . Den går inn i ryggen der det store plasteret er.

 

Ja så nå har dere fått sett litt bilder av hvordan det såg ut den første dagen. Jeg var ganske groggy og formen generelt var dårlig denne dagen. Alt jeg gjorde var veldig vondt. Alt fra å løfte en arm til å prøve å drikke noe. Man aner ikke hvor avhengig av ryggen og dens muskler man er før man ikke har den optimal. Og GUUUUD forby at jeg måtte nyse. Det skjedde nemlig et par ganger og da tror jeg at jeg skremte samtlige på hele min avdeling. Jeg bannet og svertet så høy og lenge at man skulle tro at man hadde komt over en drita full nordlending. Beste måten å beskrive hva jeg følte når det skjedde er at 10 glo varme kniver blir stukket inn i ryggen og vridd rundt på 10 forskjellige steder samtidig. Men man må lide for skjønnheten sies det.  Men syns det finnes grenser da. Må innrømme at jeg syns ganske så synd på meg selv da ja. Men så kom jeg jo på at jeg er en mann og menn skal være tøffe og alt det der……. sry alle menn tror jeg faila litt der ja.

Første dagen gikk stort sett med på å sjekke puls og diverse andre ting for å se om alt var slik det skulle. Selvfølgelig med min flaks så var blodtrykket alt for lavt eller alt for høyt. Legene ble faktisk litt bekymret. Jeg derimot bare lå å smilte som en idiot. Hadde nemlig funnet epidural knappen min 🙂 og hei og hå hvor fin den var. trykket som bare det jeg. Blodtrykket stabiliserte seg etter hvert heldigvis.  Legen fortalte også at  de ønsket at jeg skulle prøve å stå oppreist første dagen, dette for å teste bena mine. For å si det mildt , funket utrolig dårlig. Jeg hadde nemlig null følelse i beina….. Noe som i seg selv er ganske skremmende skal jeg si dere. Jeg blir sjeldent redd. Det er ikke noe jeg sier for å virke tøff eller noe. Men da ble jeg driiiiit redd. Jeg begynte å puste vilt og var helt fra meg over at jeg ikke kjente noe som helst i bena. altså NULL OG NIKS.  Eneste jeg tenkte er at FAEN nå er jeg blitt lam fra livet og ned. Noe som faktisk var en risiko. Hva gjør jeg nå…. hva med min hustru og familie ??? tusen og en tanke raste gjennom hodet….

Heldigvis for meg så viste det seg at epidural som jeg hadde leket med så ivrig , førte til at nervene ned til bena var rett og slett bedøvet av for mye epidural. Men dette fant de ikke ut før 4 timer etterpå. Det er 4 timer jeg aldri kommer til å glemme. Etterhvert merket jeg at jeg kunne bevege tærne. Skal si jeg ble glad da. Lo og smilte som en idiot resten av dagen 🙂 Dere aner ikke hvor lettet jeg ble.

resten av denne dagen gikk egentlig med til å prøve å få i meg væske og litt mat. Ellers ganske lite action denne dagen. Søvn og hvile ble min venn i denne tiden.

jeg må berømme sykepleierene og legene ved Martina Hansen. De er helt fantastiske. Takk for super oppfølging og pleie i denne tiden.

 

Neste innlegg handler om resten av tiden på sykehuset 🙂

DA VAR DET UNDER KNIVEN IGJEN DA…

Da var endelig dagen kommet. Datoen er 10 mars 2016 og klokken nettopp rundet 08:00. Jeg har ikke spist noe siden 24:00. Ikke noe som plager meg noe særlig. Jeg er nemlig født uten sult følelse. Sånn seriøst liksom, jeg kjenner ikke sult på samme måte som normale mennesker. hehe. En slags feil i magen min visstnok. Ikke nok at ryggen er ute på tur men magen også. Neida det med mat og sult er noe jeg har fint klart å leve med. Bare til å sette alarm på klokken så husker man å spise.

nok om det. Før jeg skulle ned på operasjon salen fikk jeg beskjed om å ta på meg verden minst sexy undertøy. Altså er det mulig liksom!! jeg er på ingen måte noen fashion avhengig person men altså det finnes grenser liksom selv for meg. Her har jeg lagt ved bilde av dette flotte plagget.

fant ut at når jeg først skulle ha på meg dette vilt sexy plagget så måtte en duck face til og litt posing  🙂 . Etter at dette var gjort så måtte jeg gå for egen maskin ned til operasjons salen. Der ble jeg møtt av anestesti legen som var litt vell ivrig å få meg til å sove føler jeg. Uansett så ble nåler stukket både her og der. og ledninger herfra til helvete. Rett før jeg ble lagt i narkose sier den ene sykepleier at jeg skal legges i doggy style fordi det tydeligvis var best måte å komme til aktuelle området…….må innrømme at det strammet seg godt i lukke muskelen da det ble nevnt…… Men kan herved avkrefte at noe skjedde. sjekket nemlig da jeg våknet 😛 .

Mer husker jeg egentlig ikke. Operasjonen varte tydeligvis i 6 1/2 timer. og jeg våknet ikke opp før 20:00 tiden. Snakk om å våkne opp groggy… Legen fortalte meg at det kunne føles som om jeg hadde blitt overkjørt av en truck etter operasjonen. … Snakk om understatement of the year a folkens. Det var en hel forbanna konvoi av trucker som valset over meg. Følte meg heeeeeelt for jævelig. Men heldigvis hadde jeg fått installert en epidural pumpe i ryggen. Altså den som fant opp dette er genial. jeg elsker epidural. smerten forsvant og jeg lå der høy som en pære. Fikk til og med en knapp jeg kunne trykke på for å få en ekstra dose hvis det var behov. Trykket til krampa tok meg jeg :).

hei hvor det går. bildet over er jeg så høy at livet er ganske enkelt bare veldig greit…..

Så det var operasjonsdagen folkens.

Det som ble gjort er dette:

4 skruer og 4 stag satt inn i L5 og L1.

lagt ekstra gang til nervene i rygg søylen

transplantert bein inn i L5 og satt et bur rundt dette for at det skal gro fast.

med andre ord en god del. Fikk høre av legen at dette var den mest omfattende operasjonen de gjør på Martina Hansen. Whoopidoo liksom.

 

Så til neste gang .

vi sees 🙂